Barn og unge har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere barn og unge. Medvirkning er en lovfestet rett, og tjenestene kan ikke velge å forholde seg til det eller ikke. Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.
Medvirkning og involvering av barn og unge skjer gjennom
- Barnesamtaler
- Utviklingssamtaler
- Foreldresamtaler
- Klassens time
- Elevråd
- Ungdomsråd
- Samtale med helsesjukepleier
- Samarbeidsmøter
- Ansvarsgruppemøter
- BTI-handlingsveileder: sikrer tidlig involvering av foresatte og at barn/unge si stemme alltid skal følge prosessen om seg selv
Barn og unge sin rett til medvirkning
I FNs barnekonvensjon står det at barn har rett til å si mening i alt som angår barnet og at barnet sine meninger skal tilleggest vekt. Norge har signert barnekonvensjonen og gjort den til norsk lov.
Før foresatte eller andre treffer en avgjørelse om personlige forhold for barnet, har barnet rett til å få informasjon og mulighet til å bli hørt.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som gjelder barn og unge. Hva som er barnets beste i den enkelte sak, skal avgjøres etter ei helhetsvurdering. Det er lovfestet at barn og unge sin mening skal bli tillagt vekt i vurderingen. Dette følgjer av Grunnlova § 104, barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 og i flere av velferdstjenestelovene. Det følgjer også av FN-konvensjonen om rettigheter til menneske med nedsett funksjonsevne (CRDP) artikkel 7.
Medvirkning betyr i praksis å kunne være med å påvirke innholdet i egen livssituasjon, bli sett, hørt, lyttet til og ha mulighet til å velge og påvirke egen hverdag.
Retten til å bli hørt betyr ikke nødvendigvis at de har rett til å bestemme, men de har rett til å delta og uttale seg når noe skal bestemmes.
Samtykke og medbestemmelse
Barneloven sier at jo eldre barnet er, jo mer må de voksne ta hensyn til barnet si mening når det tas avgjørelser for barnet.
Et barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt, skal få informasjon og anledning til å si sin mening før det blir tatt avgjørsle om personlige forhold for barnet.
Meningen til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning.
Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Samtykke
Barn under 12 år: Foresatte har samtykkekompetanse på vegne av barnet.
Barn mellom 12 og 16 år: Barnet/ungdommens meninger skal tillegges vekt. Barnet/ungdommen har samtykkekompetanse når det gjelder helsehjelp for forhold som foresatte ikke er informert om og når tiltakets art tilsier det.
Ungdommer mellom 16 og 18 år: Ungdom har rett til å samtykke selv.